Rune Ottosens  hjemmeside

Denne nettsiden er ment som en ressurs for dem som er interessert i en oversikt over mine aktiviteter og publikasjoner. Her finner du også mange bøker og artikler nedlastbar i full tekst. Du finner også lenker til arenaene jeg er aktiv på som Norsk Pen, Den norske Unesco-kommisjonen og Norsk mediehistorisk forening. Her finner du også en blogg der jeg jevnlig legger ut nye tekster.

Siste mediebidrag

Diskuterte Julian Assange-saken med Stanghelle i Dagsnytt 18 20.5. Hør opptak her.

Debattartikkel i Aftenposten 20.5 der jeg svarer på kritikk fra Harald Stanghelle om ordbruk i saken om Julian Assange. Les her.

Intervjuet av Dagsavisen 10.5 der jeg på vegne av Norsk Pen kritiserer utenriksminister Søreide for ikke å uttale seg om Assange-saken. Les her.

Intervjuet av NRK Alltid nyheter 7.5 2019 om løslatelse av fengslede Reuter- journalister fra Myanmar.

Intervjuet av Rogalands Avis 29.4 om ny meningsmåling som viser journalist-støtte til Assange. Her.

Intervjuet i Dagsavisen 29.4 som Dagens navn i forbindelse med protest mot utlevering av Assange. Her.

Nettstedet Transit.org publiserte min kronikk mot utlevering av Assange fra UK til USA. Her

Jeg ble intervjuet av Dagsavisen 24.4 2019 om Norsk PENs aksjon for å stoppe utlevering av Julian Assange til USA. Les her.

Kronikk i Aftenposten 21.4 2019 om den snevre innretningen på  Stortingets behandling av Libya -utvalget. Lenke her.

Fredag 12. april ble jeg intervjuet av Klassekampen om Norsk Pens støtte til Julian Assange.

Fredag 12. april ble jeg intervjuet av NRK - nyhetslunsj om Norsk Pens støtte til Julian Assange.

Den 12.april ble jeg intervjuet av Radio Trøndelag om Norsk PEN og støtten til Julian Assange.

Diskuterte krisen i VG  i TV2 Nyhetskanalen 28.3. 2019 etter intern VG-granskning av dekning av Giske-vide0.

Har kronikk i Dagbladet 27.3 2019 der jeg spør om Stortinget tør ta ansvar for Libya-krigen i Stortinget 2.4 da Libya-utvalget behandles. Les her.

Intervjuet av TV2-nyhetene 24.11 om VG-krisen etter Giske-saken

Har innlegg med Elisabeth Eide mot Frank Rossavik i Afenposten 12.3.2019 som viste "forståelse" for Indias bombing av Pakistan. Her

Intervjuet av lokalradio i Lahore, Pakistan  4.3.2019   om krigsjournalistikk med Bushra Rehman.

Deltok med Elisabeth Eide på Pakistansk TV om krigsjournalistikk 1.3.2019

Sammen med Mads Andenæs fortsetter jeg 20.1 diskusjonen  om brudd på Grunnloven i forbindelse med Libya-utvalgets rapport.

Ble intervjuet av TV2 nyhetskanalen 18.1 2019 om VG  kommentator Frithjof Jacobsen og forholdet til politiker. Se her

Har kronikk i Aftenposten 7. januar 2019 med Mads Andenæs om behovet for grunnlovsendring etter Libya-krigen. Vårt poeng er at det er bedre å la være å bryte grunnloven og folkeretten enn å endre Grunnloven. Kan leses her.

Har kronikk i Klassekampen 5. desember 2018  der jeg fordømmer spionasjetiltale mot Julian Assange. Les her.

Har kronikk i Aftenposten 27.9 der jeg spør hvilket ansvar Aftenposten har for kaoset i Libya. Les her.

Har kommentar om Libyautredningen i fagbladet Journalisten 14.9. Les her.

Hadde kronikk i Dagsavisen sammen med  Ida Bang om dekning av norsk nærvær i Syria. Les her.

Intervjuet av NRK P2 -    3.9 2018 om dom mot journalister i Myanmar. Hør innslag her.

Intervjuet av Klassekampen 13. august om ny partiavis i Danmark. Les her.

Jeg om min fetter stein har innlegg i Firda 10.8. 2018 der vi protesterer mot planer om oppdrettsanlegg ved våre fedres barndomshjem. Les her.

Intervuet i studio 2 P2 om mangel på pressefrihet i Eritrea 31.5. Hør her.

abc-nyheter siterte min kronikk om Libya-utredningen i Dagsavisen 25. mai. Kan leses her.

Har kronikk i Dagsavisen om kommende Liby-utredning 25.5. Les her.

Har kronikk i Dagbladet 30.4, der jeg ber mediene skrive mer om dronekrigføring. Les her.

Diskuterte Frode Berg-saken, og dekning av norsk sikkerhetspolitikk i Dagsnytt 18 26.4.2018, hør her.

Debattartikkel i Klassekampen om medienes dekning av norsk militært nærvær i Syria. Kan leses her.

Kronikk i Dagsavisen der jeg skriver at når krigshisserne som startet Irak-krigen i 2003, nå advarer mot krig mot Iran, bør vi lytte. Les her.

Deabattinnlegg  29.1 i Aftenposten sammen med Tormod Heier under tittelen "Misforstått hemmelighold"

Fagbladet Journalisten intervjuer meg om mediedekningen av Baneheia-saken.

Jon Færseth har kommentert intervjuet med meg, se under. Mitt svar kan du lese her.

Intervjuet av Ny Tid om medienes håndtering av dissident-stemmer.

Jeg ble intervjuet i Ekko, NRK P2s serie om 68-opprøret, 4. januar og  5. januar  2018.

Medier 24 

har lagt ut min blogg

Intervju Kveldsnytt Nobelmarsj

Portrettintervjuet av Klassekampen

Kronikk i Dagbladet om betydning av visuell kommunikasjon og pressens sløvhet i bruk av foto fra krigssoneer. Les her.

Kronikk i VG om Stortingets mangel på respekt for regler for norsk våpensalg til land som er involvert i krig. Les her.

Min siste blogg

Det er Assanges avdekking av krigens sanne ansikt som er sakens kjerne


 

Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA. 

 

Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vi endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan. Uten WikiLeaks lekkasjer ville verden ikke fått vite om de massive menneskerettighetsbruddene og krigsforbrytelsene som har bidratt til kaoset i Midtøsten i dag. Vi ville ikke fått vite om de enorme lidelsene titusener av uskyldige mennesker har blitt utsatt for.

 

Ingen av dem som stod bak dette på høyt nivå i USA har blitt straffet for eller stilt til ansvar for ugjerningene.  De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene er naturlig nok rasende over at WikiLeaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverden. 

 

Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres. 

 

Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk. Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av WikieLeaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det fram at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra WikieLeaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt». At Aftenposten samme år  brøt alt samarbeide med WikiLeaks på et etisk grunnlag har jeg tidligere uttrykt forståelse for.

 

USA ville hevne seg på varsleren Chelsea Manning som lekket til Assange. Derfor fikk Manning 35 års fengsel for å ha fortalt verden sannheten. Også derfor har USA hele tiden forsøkt å få Assange fengslet. President Obama droppet tiltalen mot Aassange fordi hans juridiske rådgivere overbeviste ham om at da måtte New York Times og andre som hadde publisert materialet også tiltales. Siden Manning nekter å vitne i en ny sak mot Assange, har hun igjen blitt arrestert, sluppet fri midlertidig og fengslet på nytt 16. mai. Chelsea Manning viser gejnnom sine uttallelser foran fengslingen en rakrygget holdning og sivilt mot som er en varsler verdi. 

 

Den nye tiltalen mot Assange er designet slik at man får fokus på de tekniske omstendighetene rundt lekkasjene (hjelp til et passord) og ikke innholdet i publiseringene. De fleste vil likevel forstå at det er hva Manning og Assange fortalte omverden den gang som ligger til grunn for tiltalen. 

 

Folk i Trumps administrasjon, inkludert utenriksminister Mike Pompeo, gjorde det klart alt da han var CIA-sjef i 2016-2017 at han ville ha Assange utlevert og straffet. Hvis en australsk statsborger kan bli utlevert til USA av en britisk domstol for publisistisk virksomhet, vil dette være et skremmende tilbakeslag for ytringsfriheten i global målestokk. Derfor har mange, deriblant PEN internasjonalt, og Norsk PEN så vel som Svensk PEN, engasjert seg i saken. 

 

Stanghelle bruker også spalteplass på senere omstendigheter rundt lekkasjer fra WikiLeaks og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for presidentvalget i USA. Dette mener ikke Norsk PEN noe om fordi dette er forhold som ikke e re relevant saken om utlevering.  

 

Assange selv har sagt at det ikke er russiske myndigheter som er hans kilde. Stanghelle hevder at fakta viser noe annet, men viser for øvrig ikke til hvilke fakta han besitter. 

 

For Norsk PEN er også dette saken om utlevering til USA uvedkommende. Det samme gjelder den gjenopptatte etterforskningen fra svenske myndigheter om påståtte seksuelle overgrep mot to kvinner. Norsk PEN mener ikke noe om en utlevering til Sverige i denne saken. Men også her bør mediene legge til grunn at Assange er uskyldig inntil det motsatte er bevist. 

 

Stanghelle er enig i at Assange ikke bør utleveres til USA. Det er det viktigste. Han tegner et lite flatterende bilde av Assanges adferd. Men man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken. 

 

En kortere versjon bel publisert i Aftenposten 20. mai.