Norsk PEN

Jeg er nestleder i Norsk Pen der jeg i styret har ansvaret for å jobbe med varsling som en del av det vi i Norsk Pen kaller det norske prosjektet. Vi arrangerer seminarer der vi setter varslernes situasjon på ulike samfunnsområder på dagsorden.  Pen International er en organisasjon som er mest kjent for å jobbe for fengslede journalister og forfatter. Men gjennom det norske prosjektet ønsker Norsk Pen og engasjere seg på bred basis i ytringsfrihetsspørsmål.


Norsk PEN støtter Julian Assanges kampanje for sin sønn

Nors PEN arrangert torsdag 21. november et møte på Litteraturhuset i Oslo der Julian Assanges far John Shipton, som et ledd i en Europa-turne la fram sin sønns sak. Assange er i dårlig forfatning og risikerer utlevering til USA. Her venter en tiltale etter Espionage act som kan gi 175 års fengsel for publisering av dokumentasjon fra krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Du kan se opptak av hele møte her

Det var en ære å treffe John Shipton som med en fars rørende omsorg snakket sin sønns sak på Litteraturhuset.   


Norsk PEN markerer protest mot trussel om utlevering av Julian Assang fra Storbritannia til USA utenfor den britiske ambassaden.

Her er min tale utenfor den britiske ambassaden 23. april 2019.  Her

Norsk PEN diskuterer varsling, ytringsfrihet og sikkerhetspolitikk på Svalbard

Tirsdag 30. oktober 2018 arrangerte Norsk  PEN et debattmøte med organisasjonen Arctica i Longyerbyen på Svalbard. Bård Wormdal som har skrevet bøkene Spionbasen og Stelittkrigen innledet til paneldebatt med tidligere redaktør av Svalbardposten, Birger Amundsen og meg selv fra varslerutvalget i PEN. Debatten ble ledet av Kai Sibbern, leder av PEns varslerutvalg. Du kan se og høre hele debatten her.

Kampen om Assanges utlevering er et veiskille - Appell utenfor Stortinget 20.2. 2020

 

Norsk PEN har som kjerneområde å arbeide for forfulgte journalister, forfattere og publisister verden over. Den rettslige prosessen mot Assange må sees i et slikt perspektiv. 

Saken mot ham med krav om utlevering til USA starter mandag 24. februar. 

Av Rune Ottosen, nestleder i Norsk PEN

FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, dokumenterte i Klassekampen 20. februar at Assanges menneskerettigheter har blitt systematisk krenket siden prosessen mot ham startet. Dette har skjedd både gjennom overvåking og trakassering i de syv årene han satt i Ecuadors ambassade, og gjennom den ni år lange prosessen mot ham i det svenske rettssystemet. Svensk rett reiste aldri tiltale mot ham for voldtekt. Assange har ikke fått anledning til å forsvare seg i retten. Og den saken er nå lagt død. 

Melzer har dokumentert at bevis i saken er manipulert og at saken er trenert for å få fokus bort fra hva saken handler om. Vi må holde fast ved sakens kjerne. Julian Assange er tiltalt for å ha lekket dokumentasjon i 2010 om USAs krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene i Irak og Afghanistan. Assange er en varsler og en kilde og har benyttet seg av sin ytringsfrihet. Innholdet i avsløringene burde fått konsekvenser for noen andre enn Julian Assange.

Allerede etter de første avsløringene startet USAs påtalemyndighet forberedelser for å sette Assange bak lås og slå. Tiltalen vi nå ser representerer et veiskille. 

Hvis Assange blir utlevert og stilt for retten, risikerer han 175 års fengsel. Assange er tiltalt etter den amerikanske «Espionage Act» som ble vedtatt under første verdenskrig for å håndtere faktiske spioner. Man skal være klar over at tiltaler etter spionasjeloven ikke er som vanlige rettsprosesser. De er basert på hemmelige rettsforhandlinger og begrensede rettigheter for den tiltalte. 

Etter flere års arbeid for å finne grunnlag for å tiltale Assange, ga president Obamas administrasjon opp. Obamas juridiske rådgivere konkluderte med at dersom man skulle tiltale Assange, måtte man også tiltale New Yorks Times og andre nyhetsorganer som hadde publisert materiale med basis i de samme WikiLeaks-lekkasjene. Dette var ikke forenelig med den amerikanske «First Amendment» som er den viktigste juridiske garantien for ytringsfrihet og journalisters rettigheter. Vi skal merke oss at president Trump som i motsetning til Obama vil utfordre First Amendment, har sagt at prinsippene nedfelt i First Amendment kun gjelder i USA. De som praktiserer ytringsfrihet og utfordrer USA utenfor landets grenser, kan risikere nye anslag i framtiden. Også derfor må saken mot Assanges sees som en test. Hva vil verdenssamfunnet akseptere av amerikanske anslag mot deres borgeres ytringsfrihet? 

Strafferammen i tiltalen er grotesk. Spesielt sett i lys av at ingen av dem som står bak de mange krigsforbrytelsene som Assange har bidratt til å avdekke, er etterforsket eller tiltalt. Trolig vil de heller aldri bli det. Maktens utøvere i supermakten USA er rasende på de som utfordrer dem, slik Assange har gjort gjennom sin varsling. 

Det er derfor vi må protestere høylytt når et slikt grovt anslag mot ytringsfriheten skjer foran våre øyne. Det er ikke bare Assanges skjebne og liv som står på spill. Alle som driver kritisk og undersøkende journalistikk må se at hvis Assange blir dømt vil det kunne få konsekvenser for dem. Hvem blir den neste, må vi spørre oss. 

Mens Aftenposten og andre tunge medier som publiserte lekkasjene Assange kom med (og som attpåtil vant priser for publiseringene)  er påfallende passive og står heller ikke tydelig opp for mannen som ga dem alle de store nyhetssakene. 

Men det er tegn som tyder på at det er et økt folkelig engasjement for Assange. På et rent humanitært grunnlag er det grunn til å reagere på den umenneskelige behandlingen av Assange med langvaig isolasjon og urimelige begrensinger på tilgang til besøk. Leger, advokater og hans far, som har møtt ham i fengsel, sier at Assange er i elendig forfatning og preget av mange års trakassering. Til og med hans medfanger i Belmarsh-fengselet har reagert på det de mener er en umenneskelig behandling av Assange. Han er flyttet fra isolat og får ha omgang med andre fanger etter blant annet aksjoner fra medfangene. 

I tiden fram mot rettssaken bør alle tilhengere av ytringsfrihet advare mot ringvirkninger og den nedkjølende effekten både for varsling og for kritisk journalistikk dersom Assange skulle bli utlevert og dømt. Vi må si med Arnulf Øverlands: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Edward Snowden, som har fått Norsk PENs Ossietzkypris, er blant dem som ser de vidtgående konsekvensene av rettsforfølgelsen av Assange. Han skrev nylig på Twitter at «De som så en annen vei, fordi de personlig mislikte Julian Assange, da det amerikanske justisdepartementet siktet ham med henvisning til en juridisk teori om at det å publisere tydelig journalistikk av offentlig interesse kan innebære flerfoldige brudd på spionasjeloven av 1917, bør nå tenke grundig igjennom hvor denne veien fører hen.»

La oss fortsette kampen mot utlevering av Julian Assange av hensyn til ham selv, men like mye for vår egen del. Det er våre rettigheter og ytringsfriheten som står på spill i britisk rett nå.

 

Observatør i rettssaken om utleveringav Assange - London 24.2-27.2 2020

Rapport etter å ha vært observatør under rettshøring

Observasjoner fra rettsaken mot Julian Assange

Av Rune Ottosen

Den innledende runden i den historiske rettsprosessen for å få utlevert Julian Assange til USA er nå avsluttet. Saken gjenopptas i mai da det skal føres bevis fra partene. USA representert ved sin advokat prosederer på at dette er en ren kriminalsak. Assanges forsvarer-team sier at dette er rent politisk sak. Juridisk er dette avgjørende fordi utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia forbyr utlevering på politiske grunnlag. Jeg vil ikke her gå mer i detalj på formalprosedyren, men understreke sakens betydning, for ytringsfrihet, som jo er grunnen til at Norsk PEN har engasjert seg i saken. Norsk PEN leverte i juni i fjor sammen med presseorganisasjonene en protest mot en mulig utlevering til den britiske ambassaden. Det vil skape alvorlig presedens dersom en australsk statsborger kan utleveres til USA og en mulig dom etter Espionage act til 175 års fengsel for avdekke krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Det er skuffende at ikke flere redaktører og journalister følger opp sin bekymring i praksis ved å dekke saken mer omfattende eller være til stede. Som observatør satt jeg sammen med journalister fra mange land i et tilstøtende rom  med billedoverføring. På sakens første dag hadde jeg selskap med journalist Yngvild Gotaas Torvik fra Klassekampen. Ellers var ingen norske journalister å se hverken i rettsbygningen eller blant den store mengden journalister som dekket saken og demonstrasjonene utenfor rettsbygningen, der bildet til denne posten er tatt. Tilstedeværelse er nødvendige for ta inn over seg atmosfæren fra Woolwich Crown Court/Belmarsh Magistrate's Court. Domstolen ligger rett ved høyrisikofengslet som huser de alvorligste kriminelle og terrorister. Hele bygningen oser av maktutøvelse. Jeg vil anbefale bloggen til den tidligere ambassadøren Craig Murrays beskrivelse i sin daglige spalte «Your man in the public gallerey» der han beskriver atmosfæren rundt rettsaken på en glitrende måte.

Da en av forsvarerne protesterte mot sabotasjen av kommunikasjonen mellom   Assange og hans advoakter, sa han at Assange er en intellektuell, men behandles som en terrorist. Da hadde han på sakens første dag blitt tatt av og på håndjern 11 ganger, kledd naken to ganger og fått konfiskert sine papirer, som umuligjorde et skikkelig forsvar for sin sak. Dette er åpenbart ren trakassering. Tror myndighetene at Assange faktisk utgjør en fysisk trussel, eller er dette en ren ydmykelse? Vi som var til stede så tydelige at dette er ikke en sak mellom to likverdige parter. Advokat James Lewis, som representerer USA, har sittende bak seg en rekke dresskledde herrer som representerer hans oppdragsgivere, og som han kan kommunisere med. Assange siter i et glassbur hel bakerst i lokalet, omgitt av to vakter helt bakerst i lokalet uten mulighet til å kommunisere med sine forsvarere. På sakens andre dag reiste han seg inne i buret og sa han ikke klarte å følge med og at motparten hadde 100 ganger bedre kommunikasjon med sin forsvarer. Dommeren Vanessa Baraister måtte foran siste dag i retten behandle et formelt krav fra Assanges forsvarere om at han skulle flyttes ut i retten å få sitte sammen med sine forsvarere. Den klagen ble formelt avvist med argumentet at det ville innebære at han ble å betrakte som løslatt fra varetekt. Hennes lille konsesjon var at Assange ble utstyrt med bedre høretelefoner. Dommeren gjentok flere ganger i løpet av uken at Assanges forhold i retten er fengselsvesenets bord og ikke hennes. Hennes kroppsspråk, måten hun henvender seg til partene på og mangel på empati for de menneskelige sidene Assanges situasjon lover ikke godt når kravet fra verdens mektigste stat skal behandles. En stat som gjennom CIA under oppholdet i den ecuadorianske ambassaden ble kontinuerlig overvåket hele døgnet i alle rom, også på toalettet. Dette vet vi takket være en varsler i den spanske firmaet som hadde ansvaret for sikkerheten. På grunn av denne saken har Assange også en spansk advokat. Da han skulle reise hjem til Spania før saken var slutt på onsdag ble han fyisk hindret av vakten å ta sin klient i hånden til farvel. Saken verserer for en spansk domstol nå. Forsvarerne gjorde i sin prosedyre et poeng av at denne overvåkningen umuliggjorde trygg kommunikasjon mellom Assange og hans advokater. Denne krenkingen av Assanges menneskerettigheter er «obstruction of justice», og i seg selv en grunn til at hele saken burde vært avvist. En annen grunn til avvise hele utleveringsbegjæringen er Assanges helsetilstand. FNs spesialraopportør for tortur, Nils Melzer har i en rapport gjort det klart at Assange viser alle tegn på å være offer for psykisk tortur. Assange har sittet i sitt glassbur hele uken og han ser apatisk ut. Han ser ut til å ha null illusjoner om at denne prosessen skal gi ham en sjanse til rettferdighet. Forsvareren gjentok tre ganger i løpet av uka at en overføring til USA og soning under enda verre forhold vil innebære en reell fare for selvmord. Assanges støttespillere og advokater har ingen forventing om at dommer Baraister gjør noe annet enn det som er forventet av henne i maktens korridorer. De har mer håp om utfallet av en ankesak til høyrere rettsinnstans og Høyetsertt. Det kan 2-3 år. Det er et åpent spørsmål om Assange lever lenge nok til å få med seg det endelige utfallet