· 

Vil koronaviruset stoppe Assange en gang for alle?

Av Rune Ottosen

Julian Assange er blant mange tusen fanger som risikerer å bli smitte av koronaviruset. Avisen Daily Telegraph har skrevet at opp mot 4000 fanger kan bli løslatt fordi fengslene risikerer å utvikle seg til smittesentre. Robert Buckland, den britiske justisministeren har gitt etter for presset og annonserte 4. april at alle som er dømt fra mindre lovbrudd som tyveri og narkotikakriminalitet og som normalt skulle blitt løslatt innen seks måneder nå skal løslates før tiden. Dette kommer etter advarsler fra to av organisasjonene som jobber for fangers rettigheter om at flere tusen kan dø i fengslene. Spørsmålet er om dette innebærer at Julian Assange som sitter uten å ha vært dømt for noe som helst vil bli løslatt? Lite tyder på det hvis ikke presset fra medier og den offentlige opinion blir sterkere.

Norsk Pen (se hjemmesiden) har alt sagt at dersom Assange hadde blitt behandlet som en vanlig fange, ville han vært løslatt allerede. Det enesteformelle grunnlaget for fengslingen av ham gjelder brudd på kausjonsbestemmelsene da han søkte tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i 2012. Selv etter maksimumsstraffen i lovverket, ville Assange ha blitt løslatt i 2019. Han er nå å regne som en politiske fange.

Det er dessverre liten grunn grunn til å tro at Assange blir løslatt før rettsaken om utlevering til USA fortsetter 18. mai. Dommer Vanessa Baraitser har allerede avvist kravet om løslatelse  mot kausjon. Det begrunnet dommeren i at fengselet håndterte koronarisikoen, og at hun mente fluktfaren hvis Assange slippes ut er reell.

Utleveringssaken mot Julian Assange skal etter planen fortsette med en tre uker lang høring i Woolwich Crown Court fra 18. mai. På grunn av koronaepidemien frykter flere at rettssaken kan utsettes, mens Assange fortsatt holdes fengslet under tunge vilkår i Belmarsh fengsel. Flere leger og FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, har konkludert med at Assange har blitt utsatt for psykisk tortur. Vi som var til stede under høringene for en måned siden, kunne se at han var i dårlig forfatning. Faren for å bli smittet av Covid-19 er en tilleggsbelastning.

Vi som fulgte rettsaken mot Assange i februar er ikke overrasket over dommer Baraitser kjennelse. Hun framsto i retten langt fra å være en upartisk dommer. Jeg gjengir her de observasjonene jeg selv gjorde under rettshøringen og som jeg tidligere har lagt ut på Facebook.

Observasjoner fra rettsaken mot Assange

Den innledende runden i den historiske rettsprosessen for å få utlevert Julian Assange til USA er nå avsluttet. Saken gjenopptas i mai da det skal føres bevis fra partene. USA representert ved sin advokat prosederer på at dette er en ren kriminalsak. Assanges forsvarer-team sier at dette er rent politisk sak. Juridisk er dette avgjørende fordi utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia forbyr utlevering på politiske grunnlag. Jeg vil ikke her gå mer i detalj på formalprosedyren, men understreke sakens betydning, for ytringsfrihet, som jo er grunnen til at Norsk PEN har engasjert seg i saken. Norsk PEN leverte i juni i fjor sammen med presseorganisasjonene en protest mot en mulig utlevering til den britiske ambassaden. Det vil skape alvorlig presedens dersom en australsk statsborger kan utleveres til USA og en mulig dom etter Espionage act til 175 års fengsel for avdekke krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Det er skuffende at ikke flere redaktører og journalister følger opp sin bekymring i praksis ved å dekke saken mer omfattende eller være til stede. Som observatør satt jeg sammen med journalister fra mange land i et tilstøtende rom med billedoverføring. På sakens første dag hadde jeg selskap med journalist Yngvild Gotaas Torvik fra Klassekampen. Ellers var ingen norske journalister å se hverken i rettsbygningen eller blant den store mengden journalister som dekket saken og demonstrasjonene utenfor rettsbygningen, der bildet til denne posten er tatt. Tilstedeværelse er nødvendige for ta inn over seg atmosfæren fra Woolwich Crown Court/Belmarsh Magistrate's Court. Domstolen ligger rett ved høyrisikofengslet som huser de alvorligste kriminelle og terrorister. Hele bygningen oser av maktutøvelse. Jeg vil anbefale bloggen til den tidligere ambassadøren Craig Murrays beskrivelse i sin daglige spalte «Your man in the public gallerey» der han beskriver atmosfæren rundt rettsaken på en glitrende måte.
Da en av forsvarerne protesterte mot sabotasjen av kommunikasjonen mellom Assange og hans advokater, sa han at Assange er en intellektuell, men behandles som en terrorist. Da hadde han på sakens første dag blitt tatt av og på håndjern 11 ganger, kledd naken to ganger og fått konfiskert sine papirer, som umuliggjorde et skikkelig forsvar for sin sak. Dette er åpenbart ren trakassering. Tror myndighetene at Assange faktisk utgjør en fysisk trussel, eller er dette en ren ydmykelse? Vi som var til stede så tydelige at dette er ikke en sak mellom to likeverdige parter. Advokat James Lewis, som representerer USA, har sittende bak seg en rekke dresskledde herrer som representerer hans oppdragsgivere, og som han kan kommunisere med. Assange siter i et glassbur hel bakerst i lokalet, omgitt av to vakter helt bakerst i lokalet uten mulighet til å kommunisere med sine forsvarere. På sakens andre dag reiste han seg inne i buret og sa han ikke klarte å følge med og at motparten hadde 100 ganger bedre kommunikasjon med sin forsvarer. Dommeren Vanessa Baraister måtte foran siste dag i retten behandle et formelt krav fra Assanges forsvarere om at han skulle flyttes ut i retten å få sitte sammen med sine forsvarere. Den klagen ble formelt avvist med argumentet at det ville innebære at han ble å betrakte som løslatt fra varetekt. Hennes lille konsesjon var at Assange ble utstyrt med bedre høretelefoner. Dommeren gjentok flere ganger i løpet av uken at Assanges forhold i retten er fengselsvesenets bord og ikke hennes. Hennes kroppsspråk, måten hun henvender seg til partene på og mangel på empati for de menneskelige sidene Assanges situasjon lover ikke godt når kravet fra verdens mektigste stat skal behandles. En stat som gjennom CIA under oppholdet i den ecuadorianske ambassaden ble kontinuerlig overvåket hele døgnet i alle rom, også på toalettet. Dette vet vi takket være en varsler i det spanske firmaet som hadde ansvaret for sikkerheten. På grunn av denne saken har Assange også en spansk advokat. Da han skulle reise hjem til Spania før saken var slutt på onsdag ble han fysisk hindret av vakten å ta sin klient i hånden til farvel. Saken verserer for en spansk domstol nå. Forsvarerne gjorde i sin prosedyre et poeng av at denne overvåkningen umuliggjorde trygg kommunikasjon mellom Assange og hans advokater. Denne krenkingen av Assanges menneskerettigheter er «obstruction of justice», og i seg selv en grunn til at hele saken burde vært avvist. En annen grunn til avvise hele utleveringsbegjæringen er Assanges helsetilstand. FNs spesialraopportør for tortur, Nils Melzer har i en rapport gjort det klart at Assange viser alle tegn på å være offer for psykisk tortur. Assange har sittet i sitt glassbur hele uken og han ser apatisk ut. Han ser ut til å ha null illusjoner om at denne prosessen skal gi ham en sjanse til rettferdighet. Forsvareren gjentok tre ganger i løpet av uka at en overføring til USA og soning under enda verre forhold vil innebære en reell fare for selvmord. Assanges støttespillere og advokater har ingen forventing om at dommer Baraister gjør noe annet enn det som er forventet av henne i maktens korridorer. De har mer håp om utfallet av en ankesak til høyrere rettsinnstans og Høyesterett. Det kan 2-3 år. Det er et åpent spørsmål om Assange lever lenge nok til å få med seg det endelige utfallet