· 

Spionanklagen mot Assange må fordømmes

Av Rune Ottosen, styremedlem i Norsk PEN

 

Gjennom en utilsiktet lekkasje er det blitt kjent at amerikanske påtalemyndigheter har tatt ut en hemmelig tiltale mot grunnleggeren av WikiLeaks: Julian Assange.  Han har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen.  Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Det som ligger til grunn for den nåværende hemmelige tiltalen er knyttet til spørsmål om ytringsfrihet. Begrunnelsen for at Assange søkte asyl er nettopp frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel. Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene som Chelsea Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med WikiLeaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent. 

Det vil bli mye støy rundt en eventuell utlevering og rettsprosess i USA, det er derfor viktig å huske hva som er sakens kjerne: Medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. Det er også å viktig å huske på forbindelsen mellom situasjonen til Julian Assange og saken til Edward Snowden. Ett av anklagepunktene mot Assange er at det var WikiLeaks som assisterte Snowden under hans flukt fra USA via Hong Kong til Moskva. Grunnen til at Snowden er i eksil i Moskva er hans omfattende lekkasjer som viste omfanget av den amerikanske etterretningstjenestens overvåking av all elektronisk kommunikasjon på global basis. Snowden har selv sagt at han som varsler frivillig reiser til USA hvis han får en åpen rettsak i ordinær rett. Saken til Chelsea Manning som endte med en dom på mer enn 30 års fengsel, viser at både Snowden og Assange med rette frykter en rettssak i spesialdomstoler etter en spiontiltale. Det var derfor de søkte asyl i henholdsvis Moskva og den ecuadorianske ambassaden i London. Chelsea Manning er i dag fri takket være en benådning av president Obama. Også president Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi hans juridiske rådgivere sa at det ikke kunne tas ut tiltale mot Assange uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks. Dette inkluderer store mediehus som New York Times. Siden tradisjonelle medier åpenbart er beskyttet av First Amendment i grunnloven la president Obama planen om en tiltale til side. Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære politiske medarbeidere til president har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange og underbygger spionanklagene med beskyldninger om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste». Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare den siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen. En tiltale mot den publisistiske virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk. Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte en rekke avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julia Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt.

 

En forkortet versjon er publisert i Klassekampen 5. desember 2018